I fortellingen 'The Longcut' møter vi en kunstner som står overfor den reneste formen for eksistensiell usikkerhet: hun vet ikke hva kunsten hennes er. Når hun vil finne veien til et møte i et kunstgalleri, havner hun i en labyrint av tanker og går i sirkler i en by hun kjenner godt. Mens hun navigerer gjenkjennelige gater, blir hun fortapt i spørsmålene rundt sitt eget virke og hvordan hun kan identifisere det når hun først ser det. Hennes mentale vandringer tar henne gjennom de ulike elementene av livet hennes: den kjedelige kontorjobben der hun tilbringer dagen med å flytte ting til en "ferdig" kolonne, søvnløse netter i sin såkalte studio – som også er hennes lille leilighet – og møter med en gåtefull venn som kanskje kjenner henne bedre enn hun kjenner seg selv. Uansett hvor hun vender blikket, står hun overfor flere spørsmål: Hva skiller den fysiske verden fra den fotograferte verden? Hvorfor visner objekter i ulike kontekster? Hva er Cambridge blå? Disse refleksjonene fører henne stadig lenger bort fra det som virkelig betyr noe. 'The Longcut' er et bemerkelsesverdig verk preget av syntaktisk dyktighet og humoristisk kløkt.
