I en avsidesliggende dal i Provence, hvor viltvoksende lavendel danser i vinden, møter en vandrer den ensomme sauehyrden Elzéard Bouffier. I denne bemerkelsesverdige fortellingen, 'Mannen som plantet trær', får vi følge Elzéard mens han omhyggelig sorterer og planter hundre eikenøtter. Etter å ha overlevd Første Verdenskrig, vender fortelleren tilbake ti år senere og oppdager at en ung skog sakte sprer seg over dalen. Elzéard har fortsatt sitt arbeid, uredd av tidens gang. Hvert år kommer fortelleren tilbake for å se på mirakelet som utspiller seg: et frodig, grønt landskap som er et vitnesbyrd om én manns kreative innstinkt og vedholdenhet. Denne gripende fortellingen viser hvordan individuelle handlinger kan forme fremtiden for samfunnet, og setter fokus på vårt forhold til naturen. Michael Morpurgo beskriver historien som en hyllest til menneskeheten og den transformative kraften i én manns innsats.
