I «The Mediation of Touch» av Luce Irigaray utforskes det fundamentale forholdet mellom menneskelige interaksjoner gjennom berøring. Den første kommunikasjonen mellom mennesker, spesielt forbindelsen som oppstår mellom nyfødte og deres mødre, skjer nettopp via berøring. Merkelig nok har denne grunnleggende måten å relateres på blitt i stor grad oversett i utdanningen og kulturen vår, som har prioritert synet fremfor taktil erfaring. Berøring og det å bli berørt er essensielt for hvordan vi opplever oss selv som levende vesener. Uten denne taktile forbindelsen forblir vi uvitende om våre kroppers grenser og sensitive potensial. Som et resultat kan vi bli fanget både i et naturlig og kulturelt univers, uten evne til å oppnå vår egen individuasjon eller anerkjenne vår fundamentale forskjell fra andre. Seksuell ønsket, og ønsket om nærhet, representerer et kall til å berøre hverandre på nytt. Men for å kunne oppleve denne berøringen, må vi ha oppnådd vår egen autonomi og være i stand til å åpne oss for den andre, som er transcendent til oss selv, samtidig som vi forblir tro mot vårt eget jeg. Denne boken avdekker og undersøker hvordan berøring kan fungere som en grunnleggende form for mediering i kjærlighet, og mer generelt i våre liv.
