I en tid der vår fantasi ofte preges av tankene om verdens undergang, fra science fiction og klima-fiksjon til faktiske spådommer om tap av biologisk mangfold, klimaforstyrrelser og fremveksten av antropocen, står boken 'The Memory of the World' frem med en kritikk. Forfatteren Ted Toadvine argumenterer for at denne besettelsen av verdens usikkerhet er basert på en misforståelse av tid som overser både fortiden og nåtiden, med et mål om å kontrollere fremtiden. Han hevder at denne feiltolkningen ikke bare undergraver bærekraftinitiativer, men også reduserer våre møter med verden og våre relasjoner til både menneskelige og ikke-menneskelige vesener. Ved å anvende en fenomenologisk tilnærming til det dype tidsperspektivet, viser Toadvine hvordan vår apokalyptiske fantasi ofte glemmer de sublime og merkelige dimensjonene av vår geologiske fortid og fjerne fremtid. Gjennom originale tolkninger av kjente filosofer som Maurice Merleau-Ponty, Emmanuel Levinas, Jacques Derrida og Jean-Luc Nancy, fremhever han hvordan en forsoning av våre legemlige liv med jordens hukommelse kan omforme vårt forhold til verden.
