Boken "Anti-Bolshevik Communism" av Paul Mattick gir en kritisk analyse av kommunismens mål om å sette arbeiderne i førersetet over sine egne liv. Mattick argumenterer for at det er nødvendig med en rekke forskjellige råd, fremfor en stor statlig byråkrati, for å styrke arbeiderklassen og fokusere makten i samfunnet. Gjennom en grundig gjennomgang av venstresidens historie i Tyskland og Russland utvikler Mattick en teori om rådkommunisme. Han utfordrer de bolsjevikiske politiske perspektivene, spesielt i forhold til partiets og klassens rolle, samt fagforeningenes innflytelse. I boken fremhever han at de revolusjonene som fant sted, først og fremst i Russland og Kina, ikke var proletariske revolusjoner i marxistisk forstand, som skulle føre til 'foreningen av frie og like produsenter', men heller statkapitalistiske revolusjoner, som objektivt sett ikke kunne resultere i sosialisme. Ifølge Mattick ble marxismen her brukt som en ideologi for å rettferdiggjøre fremveksten av modifiserte kapitalistiske systemer, som ikke lenger var bestemt av markedskonkurranse, men kontrollert gjennom en autoritær stat. Boken gir en viktig innsikt i lange tradisjoner av kommunistisk praksis og teorier, og hvordan disse har vært formet av både historiske og sosiale forhold.
