Boken "The Method of Hope" utforsker forholdet mellom håp og kunnskap ved å undersøke hvordan håp produseres gjennom ulike former for kunnskap – fra Fijiansk, filosofisk til antropologisk. I denne boken blir håpet som følger av et bredt spekter av Fijianske kunnskapspraksiser, inkludert arkivforskning, gavegiving, kristne ritualer og forretningsmetoder, nøye drøftet. Dette sammenlignes med håpkonseptene presentert av kjente filosofer som Immanuel Kant, Ernst Bloch, Walter Benjamin og Richard Rorty. Boken deltar aktivt i pågående debatter innen sosial teori om hvordan man kan gjenopprette kategorien håp i progressiv tenking. Den skiller seg betydelig fra tidligere arbeider ved å kombinere en grundig etnografisk analyse av håpets produksjon i Fijianske kunnskapspraksiser med en kreativ tolkning av velkjente filosofiske tekster. Målet er å skape et nytt rom for forholdet mellom antropologi og filosofi.
