I «The Moral Landscape: How Science Can Determine Human Values» tar Sam Harris et modig skritt inn i en av de mest betente debattene i vår tid: forholdet mellom vitenskap og moral. Etter å ha utgitt sin første bok, «The End of Faith», som skapte en global diskusjon om religionens gyldighet, innså Harris at folk, uavhengig av om de var religiøse fundamentalister eller skeptiske vitenskapsfolk, var enige om ett punkt: vitenskapen ble ofte ansett som irrelevant i spørsmål angående menneskelige verdier. Denne antakelsen har dessverre blitt en av hovedbegrunnelsene for religionens vedvarende autoritet over moral. I denne kontroversielle boken argumenterer Harris for at moral kan og bør kobles til den øvrige menneskelige kunnskapen. Han definerer moral ut fra hva som fremmer velferd hos både mennesker og dyr, og mener at vitenskapen er i stand til å gi oss innsikt ikke bare i hvordan vi er, men også i hvordan vi bør være. Harris avviser moral relativisme og peker på de alvorlige konsekvensene denne holdningen har for menneskeheten. I hans øyne kan religionens innflytelse over moralske spørsmål endelig bli motarbeidet, på samme måte som det ikke eksisterer noe som helst som kan betegnes som «kristen fysikk» eller «muslimsk algebra».
