«Den mest ærverdige boken» (også kjent som «Historieboken») er en betydningsfull del av de fem klassikerne i kinesisk litteratur. Dette verket har en uvurderlig rolle i forståelsen av Kinas rike historie, både på det faktiske og mytologiske plan. Gjennom sitt innhold gir boken et fascinerende innblikk i glemte legender og episoder fra det gamle Kina, og kaster lys over nøkkelbegreper fra konfuciansk filosofi. Boken er et unikt dokument som har vært essensielt for dem som har ønsket å arbeide i den keiserlige administrasjonen gjennom århundrene. Den har skildringer av helter, velgjørende herskere, kloke ministre, samt folks strid mot flom, korrupsjon og tyranniske regimer. I 213 f.Kr. forsøkte den Første Keiseren å destruere alle eksemplarer av denne boken på grunn av dens subversive innhold, som antydet at 'Himmelens mandat' kunne trekkes tilbake fra herskere som sviktet sitt folk. I samtiden er boken fortsatt relevant og understreker viktigheten av lederskap som ivaretar folkets velvære, og minner oss om at 'Himmelens velsignelse vil forsvinne dersom det hersker fortvilelse og fattigdom i landet ditt.'
