I boken 'European Universalism' utforsker den anerkjente sosiologen Immanuel Wallerstein hvordan begreper som sivilisasjon og utvikling har blitt brukt som dekke for vestlig dominans. Siden opplysningstiden har vestlig intervensjon i ulike deler av verden blitt rettferdiggjort gjennom appeller til ideene om sivilisasjon, utvikling og fremgang. Antakelsen har vært at disse ideene er universelle, forankret i naturrett. Wallerstein argumenterer imidlertid for at disse konseptene ikke er globale, men derimot har sin opprinnelse i europeisk tankegang. Hovedfunksjonen deres har vært å gi legitimitet til mektige stater som påtvinger sin vilje på de svaker, samtidig som de skjuler dette bak et påskudd om fordelaktighet for menneskeheten og historisk uunngåelighet. Med stor klarhet samler Wallerstein diskusjoner om orientalisme, retten til intervensjon, samt seieren av naturvitenskapene over humaniora for å belyse hvordan strategier tilrettelagt for å fremme spesifikke vestlige interesser har utviklet seg.
