I 'Nicomachean Ethics' gir Aristoteles en dyptgående undersøkelse av hva lykke virkelig innebærer. Han fremlegger teorien om at lykke er 'sjelsaktivitet i tråd med dyder'. Dette inkluderer både moralske dyder, som mot, gavmildhet og rettferdighet, samt intellektuelle dyder, som kunnskap, visdom og innsikt. Boken utforsker også naturen av praktisk resonnering, verdien og gjenstandene for nytelse, forskjellige former for vennskap, samt forholdet mellom individuell dyd, samfunnet og staten. Aristoteles' verk har hatt en varig innflytelse på all senere vestlig tenkning om etiske spørsmål.
