Denne boken presenterer for første gang innholdet i et manuskript som ble gitt til en skolevenn av den nitten år gamle Salvatore Quasimodo. Manuskriptet kom først for lyset i 1970 etter omfattende undersøkelser foretatt av poetens barnebarn, Alessandro. Selv om papiret er slitt og falmet, er innholdet godt organisert med en ryddig innholdsfortegnelse, og det er forseglet med den unge poetens signatur. Manuskriptet inneholder dikt skrevet mellom 1917 og 1920, som tar leseren med på en reise gjennom landskap fylt med minner og intense følelser. Her finnes lyder som er både gripende og uforglemmelige, samt bilder av Arcadia og autobiografiske referanser. Selv om skrivingen ennå ikke har nådd sitt modne stadium, gir den allerede hint om den poetiske spiritualiteten som snart ville komme til uttrykk.
