I 1969 vedtok det svenske parlamentet en politikk for direkte støtte til frigjøringsbevegelsene i Sør-Afrika. Sverige ble dermed det første vestlige landet som inngikk relasjoner med organisasjoner som andre steder i Vesten ble sett på som 'kommunistiske' eller 'terrorister'. Denne boken utforsker bakgrunnen for denne unike forbindelsen og presenterer de aktørene og faktorene som lå til grunn for støtten til MPLA i Angola, FRELIMO i Mozambique, SWAPO i Namibia, ZANU og ZAPU i Zimbabwe samt ANC i Sør-Afrika. Boken stiller spørsmål ved hvorfor Sverige valgte å etablere så nære bånd med disse bevegelsene, som senere skulle overta makten i sine respektive land. Den andre delen av verket, som kommer ut i slutten av 1999, vil fokusere på hvordan støtten ble realisert, og dekker perioden fra 1970 til 1994.
