I 1758 ble Diderots venn, markien de Croismare, fascinert av en oppsiktsvekkende sak om en nonne som ba om å få forlate et kloster i Paris. Bare ett år senere, i et kjærlighetsfullt forsøk på å lede vennen på avveie, skapte Diderot dette mesteverket - en fiktiv samling av desperate og bønnende brev fra en tenåringsjente som ble tvunget inn i nonneklosteret på grunn av sin illegitime bakgrunn. I disse brevene beskriver den impressionable og uskyldige Suzanne Simonin den grusomheten og misbruket hun har vært utsatt for i en institusjon preget av ondskapsfull sladder, intriger, forfølgelse og avvik. 'Nonnen' ble ansett som for subversiv i Diderots levetid, og først i 1796, etter revolusjonen, ble den publisert. Boken er en gripende roman, samtidig som den skildrer seksuell lidenskap på en ubarmhjertig måte og er en nådeløs kritikk av undertrykkende religiøse institusjoner. 'Nonnen' står som en av de mest unike litterære verkene fra det attende århundre.
