Den nylige nedvurderingen av utdanning innen humaniora stiller spørsmål ved det formative konseptet Bildung, som er en sentral modell for selvkultur med røtter i tysk filosofi og kultur fra 18. og 19. århundre. Denne boken tar sikte på å belyse både de epistemologiske opprinnelsene og de kulturelle uttrykkene av dette viktige begrepet Bildung, som ligger til grunn for studiet av humaniora. Gjennom et interessant mangfold av tverrfaglig forskning undersøker bidragene i boken hvordan Bildung ble forstått i sin historiske kontekst og hvilken relevans dette begrepet fortsatt har i dagens debatt om humaniora. Redaktørene oppfordrer leserne til å reflektere over hva det virkelig betyr å være en "utdannet" person, og hvordan det klassiske konseptet Bildung har blitt forestilt og anvendt historisk i Tysklands opprinnelige kontekst.
