Bøker skrevet på latin er blant de mest tallrike gjenværende artefakter fra senantikken, middelalderen og renessansen i europeisk historie. Disse tekstene, som finnes i en rekke formater og skrifttyper, bevarer den litterære, filosofiske, vitenskapelige og religiøse arven fra Vesten. "The Oxford Handbook of Latin Palaeography" gir en omfattende oversikt over disse bøkene, med særlig fokus på mangfoldet av skrifter de er nedtegnet i. Paleografi, i sin strengeste forstand, undersøker hvordan endringer i skriftstiler og varierende former av individuelle bokstaver gjør det mulig å fastslå både tid og sted for produksjonen av bøker. Mer generelt tar paleografi for seg helheten i tidlig bokproduksjon, eierskap, spredning og bruken av bøkene. Håndboken inneholder essays om de viktigste typer skrifter, som Uncial, Insular, Beneventan, Visigothic og Gothic, der hver skrifttype beskrives og konteksten for deres bruk gjennomgås. Boken bygger videre på tidligere arbeider og tilbyr en dypere forståelse av latinens paleografiske tradisjoner.
