Denne håndboken utforsker matematikks historie gjennom en rekke temaer som reiser nye spørsmål om hva matematikk har vært, og hva det har betydd å praktisere det. Den tar for seg hvem som skaper matematikk, hvem som bruker det, og på hvilke måter dette skjer. Ved å utvide forståelsen av matematiske praktikere, oppnås også en ny anerkjennelse av hva som kan betraktes som historiske kilder. Boken drar nytte av både materiell og muntlig bevisføring, samt et uvanlig mangfold av tekstkilder. Videre er måtene folk har valgt å uttrykke seg på, like historisk betydningsfulle som innholdet i den matematikken de har produsert. Matematikk er ikke en fast og uforanderlig enhet; nye spørsmål, kontekster og anvendelser påvirker hva som regnes som fruktbare måter å tenke på. Siden matematikks historie bør interagere konstruktivt med andre måter å studere fortiden på, kommer bidragsyterne til denne boken fra et variert spekter av intellektuelle bakgrunner, inkludert antropologi, arkeologi og kunsthistorie.
