Zenbuddhisme er en retning innen mahayanabuddhismen som har sine røtter i Kina, og den legger særlig vekt på meditasjon. Retningen er kjennetegnet ved sin skepsis til språk og sin mistillit til konseptuell tenkning, noe som forklarer hvorfor zenbuddhistiske utsagn ofte er både gåtefulle og presise. Til tross for zenbuddhismens motvilje mot teori og diskurs, finnes det rom for filosofisk refleksjon over zenbuddhisme, hvor man kan avdekke dens filosofiske innsikter. I denne kortere boken tar Byung-Chul Han for seg den filosofiske kraften som ligger i zenbuddhismen. Han dykker inn i grunnlagene for østlig tankegang, som zenbuddhismen bygger på, og gjør det på en komparativ måte ved å konfrontere og sammenligne zenbuddhismens innsikter med filosofiene til tenkere som Platon, Leibniz, Fichte, Hegel, Schopenhauer, Nietzsche, Kierkegaard, Heidegger og flere. Gjennom denne analysen viser Han hvordan zenbuddhisme og vestlig filosofi har fundamentalt ulike forståelser av religion, subjektivitet, tomhet, vennlighet og død. Dette er en betydningsfull utforskning av hvordan disse to tradisjonene belyser ulike aspekter av den menneskelige erfaring.
