I boken "The Postmodern Condition" utforsker Jean-Francois Lyotard postmodernismen som en reaksjon på den moderne industrielle perioden preget av dynamisk teknologisk utvikling. Lyotard utvider analysen ved å undersøke vitenskapens, teknologiens og kunstens status, samt betydningen av teknokrati og hvordan informasjonsflyt og kunnskap blir kontrollert i den vestlige verden. Han legger spesielt vekt på språk og beskriver den postmoderne kunnskapsverdenen som et språkspill. I dette spillet er det å snakke en form for deltakelse, hvor målet er å skape nye og stadig skiftende sosiale bånd. Lyotards verk oppfordrer til refleksjon over hvordan vi forstår kunnskap og kommunikasjon i en tid preget av kompleksitet og hurtig omskiftelighet.
