I 'The Promise of Beauty' utforsker Mimi Thi Nguyen forholdet mellom skjønnhetsbegrepet og fortellinger om kriser og katastrofer. Nguyen konseptualiserer skjønnhet, som vi tyer til i nødsituasjoner og ødeleggende tider, som et verktøy for å identifisere og bygge bro over avstanden mellom verden slik den er og slik den burde være. Ved å trekke bredt fra estetiske og kritiske teorier, skisserer Nguyen hvordan skjønnhet – eller mangelen på den – peker på de betingelsene som må være tilstede for at den skal kunne blomstre. Hun påpeker at fraværet av skjønnhet blir både en politisk observasjon og en oppfordring til handling for å forvandle forholdene i en situasjon, slik at man kan gjenskape, bevare eller reparere skjønnheten. Skjønnhetens løfte kan dermed stimulere til en kritikk av sosiale arrangementer og politiske strukturer, som kan legge grunnlaget for dens mulighet og tilstedeværelse. På denne måten fremhever Nguyen skjønnhetens rolle i å inspirere til handling mot en mer rettferdig verden.
