I "The Psychogenesis of Mental Disease" tar C.G. Jung for seg det intrikate forholdet mellom psykose og drømmer, spesielt hvordan de psykiske innholdene i paranoide tilfeller viser nære analogier med det primitive samfunnet kaller for 'store drømmer'. I motsetning til vanlige drømmer, er slike drømmer dypt imponerende, har en numinøs kvalitet, og anvender ofte billedspråk som kan sammenlignes med, eller til og med er identisk med, motiver fra mytologi. Jung betegner disse strukturer som arketypiske, ettersom de fungerer på en lignende måte som instinktive atferdsmønstre. Dette verket belyser en viktig del av Jungs skrifter om psykose og er av stor betydning både historisk og for forståelsen av Jungs psykologiske teori. Boken innledningsvis med hans kjente arbeid "The Psychology of Dementia Praecox", som ikke bare etablerte hans rykte som en ledende psykiatrisk forsker, men også vekket Sigmund Freuds interesse, noe som førte til deres berømte møte. Forskningen i dette verket inneholder frøene til Jungs teoretiske avvik fra psykoanalysen, og etterfølgende finner vi ytterligere ni artikler som videre utforsker disse temaene.
