I 'The Pyrocene' utfordrer Stephen J. Pyne leserne til å tenke nytt om forholdet mellom mennesker og ild gjennom tidene, og påpeker vårt ansvar for å justere dette forholdet før det er for sent. Boken utforsker hva som skjedde da menneskeheten, en art med en unik evne til å kontrollere ild, møtte en periode i jordens historie som var spesielt mottakelig for flammer. Ilden har blitt en integrert del av livet siden de første organismer begynte å utvikle seg, men det var først de siste to millioner årene at menneskeheten utviklet evnen til å manipulere ild, noe som raskt endret både vår art og selve planeten. Gjennom tilberedning av mat har vi utviklet store hjerner og små mager; ved å tilberede landskap har vi klatret opp i næringskjeden; og i dag fremstår vi som en geologisk kraft ved å 'koke' planeten. Bruken av ild har vært både direkte, for eksempel gjennom å omforme naturen til jaktmarker, beiteområder og jordbruk, og indirekte gjennom utvikling av pyroteknologier som har utvidet menneskehetens rekkevidde utover flammes grep. Likevel har preindustrielle og urfolk stort sett operert innenfor bærekraftige rammer.