Boken "The Quiet Violence of Empire" av Wesley Attewell utforsker hvordan den amerikanske imperiestaten transformerte Afghanistan etter 1945 til et sentralt område for å omdefinere utviklingsprosjekter. Siden opprettelsen av United States Agency for International Development (USAID) i 1961 under President Kennedy, har denne etaten hatt en vedvarende tilstedeværelse i Afghanistan, ofte sett på som en forlengelse av sikkerhetsstaten. Attewell gir en grundig analyse av USAIDs blodige historie i regionen, og avdekker de komplekse sammenhengene mellom imperialisme og rasemessig kapitalisme. Gjennom en nøye vurdering av tre viktige tidsperioder - Helmand Valley-prosjektet, Sovjet–afghanske konflikten, og okkupasjonen etter 9/11 - belyser han hvordan USAIDs offentlig tilgjengelige engasjement for å fremme selvhjelp, teknisk assistanse og markedsutvikling i Afghanistan har vært bygget på langvarige strukturer av makt og urettferdighet.
