«Sakuntala» er et mesterverk av Kalidasa, en av de største poetene og dramatikerne i sanskrit-litteraturen fra det fjerde århundre e.Kr. Stykket utforsker den gripende kjærlighetshistorien mellom Kong Dusyanta og Sakuntala, en ung kvinne fra en hermitage. Deres kjærlighet settes på prøve av en forbannelse, som fører til en skjebnesvanger separasjon, men også til en dramatisk gjenforening. Med sin overveldende erotikk søker «The Recognition of Sakuntala» å gi publikum en opplevelse av estetisk ekstase, som kan sammenlignes med visse typer mystiske opplevelser. Den banebrytende engelske oversettelsen fra 1789 vekket stor oppsikt blant europeiske komponister og forfattere, inkludert Goethe, og stykket har fortsatt å bli fremført verden over. Denne livlige versjonen av teksten inkluderer også den berømte fortellingen fra Mahabharata, som er et poetisk og dramatisk verk i seg selv, og som sannsynligvis har vært en viktig kilde for Kalidasa. Innledningen til stykket gir en dypere forståelse av dets estetiske og kulturelle kontekst, og åpner opp for en rikere opplevelse av et av indisk litteraturs mest elskede verker.
