Erklæringen om Republikken Kina i 1912 markerte begynnelsen på en helt ny æra. Revolusjonen i 1911–12 førte ikke bare til Qing-dynastiets fall, men også til avskaffelsen av en over to tusen år lang rekke av dynastier som hadde preget kinesisk historie. Radikale reformer siden 1901 kulminerte i en opphevelse av den politiske status quo og en avvisning av selve ideen om et imperium. Med støtte fra den nyeste historiske forskningen, gir Xavier Paulès en omfattende fremstilling av den kritiske, men kaotiske perioden fra etableringen av Republikken Kina i 1912 frem til borgerkrigen mellom 1945 og 1949, som endte med seieren til Kinas kommunistparti (CCP) og etableringen av Folkerepublikken Kina. Paulès utfordrer flere vanlige påstander knyttet til denne perioden. Det antas ofte at CCP spillede en avgjørende rolle i å mobilisere befolkningen for å oppnå sine mål. I motsetning til dette argumenterer Paulès for at CCPs innflytelse var mer begrenset enn tidligere antatt.
