Boken "The Role Ethics of Epictetus: Stoicism in Ordinary Life" gir en nyskapende tolkning av Epictetus' etikk, med fokus på hvordan hans syn på etikk bygger på individers roller i livet. Ifølge Epictetus bærer hver enkelt person med seg mange roller, fra søsken til borger, og en person anses som moralsk god dersom vedkommende oppfyller forpliktelsene knyttet til disse rollene. I forskningen på Epictetus' rollebaserte etikk har det vært en tendens til å se tilbake til Ciceros tidligere og mer systematiske tilnærming til roller. Men Ciceros definisjon av roller fremstår først og fremst som et verktøy for å fremme dyden av decorum, som selv er en av de fire kanoniske dydene: visdom, rettferdighet, storhet av ånd og decorum. I motsetning til dette forkaster Epictetus de kanoniske dydene og tilbyr i stedet roller som en fullstendig etisk teori som utfører arbeidet til disse dydene. Boken utdyper de unike trekkene ved Epictetus' rollebaserte etikk, og vektlegger at individene har mange roller som er betydningsfulle nok til å forme deres moralske handlinger og ansvar i hverdagen.
