I ett hav av kjærlighetslitteratur fremstår 'The Seducer's Diary' som en fascinerende og kompleks tekst—en intensiv intellektuell utforskning av en erotisk fiasko, som i stedet fremstilles som en pedagogisk triumf. Dette bemerkes av John Updike i sitt forord til Kierkegaards verk. Boken er et kapittel fra Kierkegaards første omfattende verk, 'Either/Or', og springer ut fra hans forhold til forlovede Regine Olsen. Kierkegaard, som var ti år eldre enn Olsen, ble dypt forelsket og fridde til henne, men brøt forlovelsen bare ett år senere. Denne hendelsen preget Kierkegaard i stor grad. Regine Olsen ble hans muse og inspirerte til en rekke litterære verk. Gjennom sitt forsøk på å ordlegge det han oppfattet som en feil i deres forhold, lærte han hemmeligheten bak 'indirekte kommunikasjon.' 'The Seducer's Diary' kan derfor sees som Kierkegaards forsøk på å fremstille seg selv som en svindler, noe som skulle gjøre bruddet lettere for henne. Temaer rundt ekteskap, det etiske i motsetning til det estetiske, frykt og angst er sentrale elementer i hans refleksjoner.
