I 'The Shell and the Kernel' presenterer Nicolas Abraham og Maria Torok en form for psykoanalyse som vektlegger det unike i hver enkelt persons livshistorie, samt spesifisiteten i tekster og singulariteten i historiske situasjoner. Boken fungerer både som en kritikk av og en videreutvikling av Freuds teorier, der forfatterne utvikler tolkingsstrategier som har betydning for klinikere, litteraturteoretikere, feminister, filosofer og alle som er interessert i psykoanalysens muligheter og begrensninger. Kjernen i deres tilnærming er en generell teori om psykisk skjul, en poetics av å gjemme bort. I både kliniske settinger og litterære tekster søker de å avdekke det usigelige hemmeligheten som et symptom på ødeleggende traumer, som kun blir synlig gjennom språklige eller atferdsmessige koder. Deres forståelse av traumer fungerer som et nav for nye psykologiske og språklige strukturer, som 'transgenerasjonelle spøkelser' – familiehemmeligheter som overleveres til en uvitende etterkommer – samt det intrapsykiske hemmeligheten eller 'krypten' som inneholder et usigelig, men fullbyrdet ønske. Gjennom hele verket utforsker Abraham og Torok disse komplekse temaene med dybde og innsikt.
