Søren Kierkegaard, ofte ansett som den største psykologen av ånden siden St. Augustin, har skrevet en rekke dyptgripende filosofiske verk, deriblant 'Fear and Trembling' og 'The Concept of Anxiety'. Blant hans mest essensielle verk finner vi 'The Sickness Unto Death', som ble utgitt i 1849 under pseudonymet Anti-Climacus. Denne boka samler Kierkegaards sentrale tanker om estetikk, etikk og religion i én konsis og utfordrende tekst. I verkets innledning henvises det til den bibelske historien om Lazarus, som Jesus mirakuløst vekker fra de døde. I denne sammenhengen definerer Kierkegaard den omtalte "sykdommen" som "fortvilelse", en tilstand som er verre enn død fordi den er "til død". Han argumenterer for at fortvilelse – eller, i kristne termer, "synd" – er en sykdom som ikke angår kroppen, men ånden og dermed selvet. 'The Sickness Unto Death' fungerer som en dramatisk 'medisinsk historie' som utforsker forløpet av denne åndelige sykdommen, og den tar leseren med på en intens reise gjennom menneskets indre liv.
