Minnene som vekker kroppslig bevissthet knyttet til berøring, lukt og tilstedeværelse kan være avgjørende bånd til hjemlandet for mennesker som lever i diaspora fra sin opprinnelige kultur. Hvordan kan filmskapere som arbeider på tvers av kulturer bruke film, et visuelt medium, til å formidle denne fysiske følelsen av sted og kultur? I 'The Skin of the Film' tilbyr Laura U. Marks svar på dette spørsmålet, ved å bygge videre på teoriene til Gilles Deleuze og andre for å forklare hvordan og hvorfor interkulturell film representerer embodied experience i en postkolonial og transnasjonal verden. Marks argumenterer for at mye av interkulturell film har sin opprinnelse i stillhet og i gapene etterlatt av nedskrevet historie. Filmskapere som retter søkelyset mot å representere sine hjemland har måttet utvikle nye former for filmatisk uttrykk. Marks presenterer en teori om 'haptisk visuellitet' – en visuellitet som fungerer som berøringssans ved å utløse fysiske minner om lukt, berøring og smak – for å forklare de nyoppdagede måtene interkulturell film engasjerer seeren på kroppslig vis for å formidle kultur.
