Siden begynnelsen av det 21. århundret har en rekke globale utfordringer – fra klimaendringer og terrorisme til pandemien og krigen i Ukraina – ført til en utbredt oppfatning av at verden er et stadig mer farlig sted. Som en naturlig respons på denne situasjonen er det forståelig at mange søker tilflukt i hjemmet sitt, som betraktets som det siste fristedet mot det brutale utenforskapet. Hjemmet er imidlertid ikke bare et beskyttende skjold; det utgjør et rom som erstatter verden, en moderne kokong som langsomt gjør enhver utflukt overflødig. Fra sofaen kan vi nå nyte fornøyelsene som tidligere ble tilbudt av kino, teater og kafeer, alt levert rett til døren. I en tid der enhver opplevelse, fra mat til kjærlighet og kunst, kan nås med et tastetrykk, kan man spørre seg: Hvorfor risikere livet for å gå på kino? Den tvungne innestengningen som preget pandemien ser ut til å ha blitt erstattet av en ny form for frivillig innesperring. Med en stadig økende tendens til å trekke seg tilbake fra byene, fremstår denne utviklingen som både en flukt og en metamorfose av vår livsstil.
