I "Atomic Environments: Nuclear Technologies, the Natural World, and Policymaking, 1945–1960" undersøker Neil S. Oatsvall hvordan beslutningstakere i Truman- og Eisenhower-administrasjonene påvirket utviklingen av miljøvitenskapen i den tidlige atomalderen. Boken viser hvordan disse makthaverne benyttet miljøvitenskap for å utforme landets atomstrategi i begynnelsen av den kalde krigen. Til tross for at mange individer deltok i forskning og analyse i denne perioden, var det på de høyeste nivåene av beslutningstaking at miljøvitenskap og atomvitenskap tydelig samhandlet for å forme nasjonens politikk. Oatsvall fremhever hvordan den naturlige verden og de vitenskapelige disiplinene som studerer den ble en integrert del av atomvitenskapen, snarere enn motstridende kunnskapsfelt. Samtidig avdekkes motsigelsene: mens atomteknologier i høy grad var avhengige av miljøvitenskap for sin utvikling, hadde ofte disse teknologiene alvorlige negative konsekvenser for naturen. Boken inviterer til refleksjon over disse komplekse forholdene og den etiske dimensjonen knyttet til vitenskap og politikk.
