Philip Whalen (1923–2002) var en sentral skikkelse innen både Beat-bevegelsen og San Francisco Renaissance, som begge har hatt en betydelig innflytelse på den nye amerikanske poesien. Han etterlot seg et imponerende litterært verk bestående av tjue diktbøker, over tjue plakatdikt, to romaner, en omfattende samling med selvbiografiske litterære dagbøker, samt ni til ti eksperimentelle prosaarbeider. I tillegg har han skrevet en rekke kritiske essays, forelesninger, kommentarer, introduksjoner, forord og intervjuer. For Whalen ble hans litterære dagbøker ansett som hans viktigste prosa-arv. Hans arbeid representerer en betydelig vending i amerikansk litteratur, hvor han og hans nærmeste medarbeidere dykket dypt ned i østasiatisk litteratur og religion. Dette førte til nyskapende språklige og estetiske retninger for forfattere og kunstnere i Nord-Amerika. Til nå har hans mer enn førti års dagbøker, lagret i seksti små notatbøker på åtte ganger seks tommer, stort sett vært utilgjengelige, oppbevart i det sjeldne bok- og manuskriptbiblioteket ved universitetet.
