I "A Precarious Happiness" presenterer Peter E. Gordon en uvanlig og original tolkning av Theodor Adornos verk, der han viser hvordan kritikken kan være drevet av en søken etter lykke. Adorno er ofte blitt beskrevet som en totalitær negativist, en kritiker som ser på det moderne samfunnet med fortvilelse. Gordon utfordrer dette synet ved å hevde at Adornos kritikk er en reaksjon på mulighetene for menneskelig vekst som ligger ubenyttet i moderniteten. I en skadet verden mener Gordon at all lykke også er skadet, men ikke fullstendig fraværende. Gjennom en omfattende nylesing av Adornos arbeider, gjenopplever "A Precarious Happiness" Adornos engasjement for spor av lykke—fragmenter av det gode midt i det onde. Han argumenterer for at sosial kritikk, mens den avdekker usannheter, også må bidra med en visjon for en bedre, om enn urealisert, fremtid.
