I 1992, da Patrick Buchanan inntok scenen under den republikanske nasjonale konvensjonen, utbrøt han en bemerkelsesverdig uttalelse: 'Det pågår en religiøs krig om sjelen til vårt land.' Publikum forsto umiddelbart hvilken kraft det lå i hans ord, som reflekterte de kulturkrigene som hadde preget USA gjennom det foregående tiåret og som skulle fortsette inn i århundrets slutt. Disse kulturkrigene representerte et opprør mellom konservative, religiøse amerikanere og deres liberale, sekulære medborgere, i en tid preget av polariserende meninger og en dyptfølt usikkerhet. Buchanans intense tale markerte et høydepunkt i denne kampen, men som Andrew Hartman illustrerer i sin grundige og analytiske fremstilling, strekker disse konfliktene seg dypere tilbake i tid, helt tilbake til den turbulente perioden på 1960-tallet. Betydningen av kulturkrigene viser seg å være langt mer kompleks enn what man ofte antar. De var ikke bare et sideshow eller en utveksling av høylytte meninger; ifølge Hartman utgjorde kulturkrigene et offentlig uttrykk for Amerikas strid med de enestående sosiale endringene som fant sted i løpet av denne tiden, og de utfordret de etablerte sosiale normene som lenge hadde vært styrende i samfunnet.
