I boken 'Action Versus Contemplation' utforsker forfatteren en tidløs debatt som har engasjert tenkere fra antikken til dagens samfunn. Med referanser til den franske filosofen Blaise Pascal, som i 1654 uttalte at 'alle menneskehetens problemer springer ut fra menneskets manglende evne til å sitte stille i et rom alene', settes scenen for en dypere utforskning av forholdet mellom handling og ettertanke. På den ene siden har vi Walt Whitman, som i 1856 oppfordret folk til å 'trå frem' og nyttiggjøre seg mulighetene i livet. Dette reiser spørsmålet: Er det bedre å handle eller å reflektere? Er vår oppgave å gjøre en innvirkning på verden, eller å forstå den mer grundig? Aristoteles mente at kontemplasjon representerer det høyeste nivået av menneskelig blomstring, mens hans elev Alexander den Store demonstrerte kraften i handling ved å erobre den kjente verden. I dag står vi overfor lignende dilemmaer: Skal studenter prioritere humaniora eller yrkesutdanning? Skal voksne arbeide for penger eller for mening? Og i urolige tider, er det riktig å sitte på sidelinjen og meditere over store verk, eller å delta aktivt i protester og aksjoner? 'Action Versus Contemplation' stiller spørsmål ved hvordan vi finner balansen mellom handling og tenkning i vårt moderne liv.
