Animal Skins and the Reading Self in Medieval Latin and French Bestiaries

I likhet med dagens mennesker, hadde også folk i middelalderen sine kampene rundt konseptet menneskelig eksepsjonalitet og betydningen av andre skapninger. Dette blir særlig tydelig gjennom middelalderens bestiarium. Sarah Kay dykker ned i franske og latinske bestiarier og gir ny innsikt i hvordan denne fremtredende sjangeren utfordrer skillet mellom sine menneskelige lesere og dyrene. Bestiariene presenterer fortellinger om dyr hvis fantastiske oppførsel kan være til etterfølgelse eller advarsel, avhengig av de spesifikke egenskapene som beskrives. I et særdeles originalt argument antyder Kay at forbindelsen mellom dyr og bøker er både bokstavelig og materiell, ettersom nesten alle bevarte bestiarier er nedskrevet på pergament laget av dyreskinn, som også kan minne om menneskelig hud. Ved å bruke et rikt utvalg av eksempler, viser hun hvordan innholdet og materien i bestiariene henger sammen, noe som kontinuerlig refereres til i tekstene som omtaler skinnene til andre dyr, samt hvordan sidene i bestiariene gjentatte ganger, og til tider, blir en del av denne dialogen.