I boken 'Art of Darkness' utforsker Anne Williams prinsippene som styrer den gotiske litteraturen, og hun tar leserne med på en reise gjennom fem århundrer med fiksjon, drama og poesi. Med eksempler fra diverse verk som Horace Walpoles 'The Castle of Otranto', Mary Shelleys 'Frankenstein', Samuel Taylor Coleridges 'The Rime of the Ancient Mariner' og Sigmund Freuds 'The Mysteries of Enlightenment', introduserer Williams tre nye premisser. Hun argumenterer for at den gotiske litteraturen har en poetisk, snarere enn en romankarakter. Videre skiller hun mellom to parallelle tradisjoner innen gotikken - mannlig og kvinnelig - og påpeker at både den gotiske og romantiske literaturen utgjør en enhetlig litterær tradisjon. Ved å bygge videre på den psykoanalytiske og feministiske teorien til Julia Kristeva, hevder Williams at gotiske konvensjoner, som det hjemsøkte slottet og familieforbannelsen, symboliserer fallene til den patriarkalske familien. Dermed blir gotikken ' poetisk' i Kristevas forstand, da den avdekker de 'andre' ofte knyttet til det feminine. Williams identifiserer klare forskjeller mellom mannlige og kvinnelige gotiske tradisjoner, der den mannlige handlingen ofte involverer en protagonist som står overfor en grusom skjebne.
