Boken "Articulating Difference" av Sophie Salvo beriker moderne debatter om kjønn og språk ved å utforske historiene til filosofi og språkvitenskap. Gjennom en omfattende analyse av et bredt spekter av tekster, fra lite studerte etnografiske og vitenskapelige verk til klassiske litterære og filosofiske arbeider, avdekker Salvo en forhistorie for sammenhengen mellom kjønn og språk. Med særlig fokus på tyske diskurser omkring språk, argumenterer hun for at vi ikke er oppfinnerne, men snarere arvingene og tilpasserne av ideen om at kjønn og språk er uadskillelige. Spesielt i løpet av den lange 1800-tallet ble forestillinger om seksuelle forskjeller avgjørende for hvordan språk ble forstått, klassifisert og analysert. Som Salvo forklarer, hevdet filosofer at språket hadde patriarkalske opprinnelser, språkforskere utforsket 'kvinnespråk' og grammatisk kjønn, mens litterære modernister forestilte seg 'feminine' tegnsystemer. Gjennom disse analysene ble ikke bare kjønnsbaserte inndelinger ansett som nødvendige kategorier av språk, men det ble også produsert en overflod av nye perspektiver.
