I 'Articulating the World' utforsker Joseph Rouse naturalismen som en sentral filosofi innen moderne vitenskap. Naturalismen avviser enhver henvisning til det overnaturlige eller noe som går utover naturen, samtidig som den forkaster enhver filosofisk eller religiøs autoritet over vitenskapens praksis og konklusjoner. Et gjennomgripende paradoks innen naturalismen er imidlertid hvordan vi forstår den vitenskapelige kunnskapen, som ved første øyekast synes å transcenderer naturloven og dermed er vanskelig å begripe innen rammene av vitenskapelig naturalisme. Rouse argumenterer for at den mest presserende utfordringen for naturalismens tilhengere i dag er nettopp å forstå hvordan en vitenskapelig forståelse av naturen kan betraktes som en del av naturen selv, sett fra et vitenskapelig perspektiv. Ved å trekke på nyere utviklinger innen evolusjonsbiologi og vitenskapsfilosofi, forsvarer Rouse naturalismen ved å revidere både vår forståelse av den vitenskapelige beskrivelsen av verden og hvordan vi ser på vår egen plass i den.
