Det er liten tvil om at de fleste mennesker i dag har en bedre levestandard enn tidligere generasjoner. Dette stiller Deirdre McCloskey, økonom og historiker, skarpt i det siste bindet av sin trilogi der hun hyller de ofte kritiserte dyder ved borgerskapet. McCloskey hevder at selv de fattigste i menneskeheten snart vil oppleve en levestandard som kan sammenlignes med den i Japan, Sverige og Botswana. Hvorfor er dette tilfelle? De fleste økonomer—fra Adam Smith til Karl Marx og Thomas Piketty—mener at den store berikelsen etter 1800 skyldes akkumulert kapital. McCloskey er uenig og argumenterer kraftfullt for at “vår rikdom” ikke ble skapt ved å stable murstein på murstein eller bankbalanser på bankbalanser, men derimot ved å samle idéer på idéer. Kapital var nødvendig, men like viktig var ideenes tilstedeværelse. Det var idéer, ikke materielle ressurser, som drev det hun kaller 'handelsprøvd forbedring'. Institusjoner var heller ikke de avgjørende faktorene. Verdensbankens oppskrift om å 'legge til institusjoner og røre' var ineffektiv, og har aldri virket. McCloskey bygger opp et overbevisende argument for idéers initiativrolle—idéer som omhandler elektriske motorer, og mer.
