I boken "Catastrophizing" utforsker Gerard Passannante fenomenet der vi tenker det verste om situasjoner som kan synes trivielle eller ubetydelige. Han presenterer et tankevekkende perspektiv som utfordrer vår oppfatning av dette tilsynelatende dårlige vanen. Passannante argumenterer for at katastrofetenking ikke bare er en skade – det var også en kilde til noen av de mest innovative ideene og kreative prestasjonene i den tidlige moderne perioden. Ved å se tilbake på perioden mellom renessansen og opplysningstiden, kartlegger han en historie om katastrofetenking gjennom litterære og filosofiske møter med materialisme, som hevder at verden utelukkende består av materie. I møte med de fysiske årsakene og stoffene i kosmos, skapte kunstnere, poeter, filosofer og lærde imaginære katastrofer fra intet og reagerte som om de virkelig skjedde. Boken tar oss med fra Leonardo da Vincis fantasifulle eksperimenter med naturens destruktive krefter til de febrilske fantasiene blant dommedagsastrologer, og fra selvoppfyllende profetier i Shakespeares tragiske karakterer til flere interessante diskusjoner om hvordan slike tanker har formet vår kultur og tenkning.
