Den nylige boligmarkedskollapsen ødela den amerikanske troen på at eie sitt eget hjem var en selvfølge. 'City of American Dreams' gir en nyskapende innsikt i vår nasjonale besettelse med eiendom. Margaret Garb avdekker at drømmen om å eie en enebolig ble formet i fattige innvandrermiljøer i industrialiserte byer. Det var helse- og boligreformatorer fra slutten av det 19. århundre, sammen med dyktig markedsføring fra eiendomsutviklere, som forvandlet et innvandrerideal til et symbol på middelklassen og den amerikanske drømmen. Etter 1900 ble jakten på boligeierskap uadskillelig knyttet til økende rasesegregasjon i nordlige byer, noe som til slutt førte til fremveksten av urbane landskap skarpt delt etter rase og klasse. Garb viser tydelig at selve kjernen av den amerikanske drømmen – en enebolig med en velstelt hage – verken var naturlig eller en uunngåelig del av den amerikanske identiteten. I stedet var det et resultat av tiår med kamp blant boligeiere.
