I 'Ecce Homo' (1888) uttalte Nietzsche at 'en psykolog uten like taler fra mine skrifter - dette er kanskje den første innsikten en god leser får... Hvem av filosofene før meg var på noen måte en psykolog? Før meg fantes det ganske enkelt ingen psykologi'. Denne studien tar for seg denne påstanden, og undersøker konturene av Nietzsches psykologi i lys av hans liv og psykologiske sammensetning. Med utgangspunkt i essays fra Nietzsches ungdom, viser forfatteren hvordan skikkelser som Goethe, Byron og Emerson påvirket hans utvikling. Videre kartlegger han utviklingen av Nietzsches psykologiske ideer, basert på bildene hentet fra Platons dialoger, samt Nietzsches egne kvasi-mystiske erfaringer med naturen, der han taler om sjelen. Avslutningsvis analyserer Parkes en av Nietzsches mest revolutionerende ideer - at sjelen består av flere 'drifter', eller 'personer', innen psyken. Oppgaven for Nietzsches psykologi er dermed å ...
