Når samfunnsvitere og sosiale teoretikere vender seg til filosofenes verk for intellektuell og praktisk autoritet, antar de ofte at sannhet, virkelighet og mening finnes utenfor våre konvensjonelle diskursive praksiser. John G. Gunnell argumenterer for konvensjonell realisme som en teori om sosiale fenomener og en tilnærming til studiet av politikk. Ved å trekke på Wittgensteins kritikk av 'mentalismen' og tradisjonell realisme, hevder Gunnell at alt vi betegner som 'virkelig' blir konstruert konvensjonelt, noe som medfører en avvisning av den utbredte distinksjonen mellom det som er naturlig og det som er konvensjonelt. Begrepene 'virkelighet' og 'verden' har ingen mening utenfor konteksten av spesifikke påstander og antagelser om hva som eksisterer og hvordan det oppfører seg. I stedet for å være en mystisk kilde og oppbevaringssted for før-språklig mening, er 'sinne' simpelthen våre språklige evner. Boken fører leserne gjennom samtidsformer av mentalisme og realisme i både filosofi.
