Selv om den vitenskapelige revolusjonen lenge har vært ansett som starten på moderne vitenskap, har det vært lite enighet om dens sanne karakter. Mens bruken av matematikk for å studere den naturlige verden alltid har blitt anerkjent som en viktig faktor, har eksperimentets rolle vært mindre tydelig. Peter Dear undersøker naturen av endringene som skjedde i løpet av denne perioden, med særlig fokus på utviklingen av erfaring og hvordan disse resonansene utviklet seg til det eksperimentelle arbeidet som utgjør kjernen i moderne vitenskap. Han gransker matematiske vitenskaper fra 1600-tallet – astronomi, optikk og mekanikk – ikke som abstrakte ideer, men som avgjørende foretak som involverte praksiser knyttet til både erfaring og eksperiment. Dear kaster lys over hvordan matematikere og naturfilosofer fra perioden, inkludert Mersenne, Descartes, Pascal, Barrow, Newton, Boyle og jesuittene, anvendte erfaring i sine argumenter, og hvordan og hvorfor disse tilnærmingene endret seg over tid.
