I boken "Discourses of the Vanishing" utforsker Marilyn Ivy de dype bekymringene rundt tapet av nasjonal identitet og kontinuitet som preger mange i Japan, til tross for en utbredt forestilling om at kulturen er intakt. Gjennom en kombinasjon av etnografi, historie og kulturkritikk avdekker Ivy disse angstene ved å følge det hun betegner som 'det som forsvinner': marginaliserte hendelser, steder og kulturelle praksiser som henger i en tilstand av forestående forsvinning. Hun argumenterer for at fascinasjonen for kulturelle marginaler fulgte med fremveksten av Japan som en moderne nasjonalstat. Dette kulminerte på begynnelsen av 1900-tallet med etableringen av japanske folklorstudier, som forsøkte å dokumentere de spøkelsaktige, til tider voldelige, narrativene fra disse marginalene. Ivy utforsker videre besettelsen i forhold til det som forsvinner gjennom ulike moderne konfigurasjoner, som lokale samfunns initiativ for å fremheve seg selv som nostalgiske steder for autentisitet, fortellerpraksiser som tegn på en pre-moderne tilstedeværelse, samt masseturismekampanjer.
