I sin siste bok, den anerkjente franske filosofen Pierre Hadot, utforsker forholdet mellom Goethe og gamle åndelige øvelser - transformerende handlinger av intellekt, fantasi eller vilje. Hadot avdekker hvordan Goethe, i sin søken etter en dypere opplevelse av nåtiden, også oppnådde en slags kosmisk bevissthet, begge resultater av eldgamle filosofiske praksiser. Dette ble tydelig i Goethes dristige motsetning til den tradisjonelle maksimen 'memento mori' (ikke glem at du skal dø), da han ønsket å utvikle bevisstheten vår fra det ordinære til noe mer betydningsfullt. Hadots verk avdekker hvordan Goethe pleide en dyp kjærlighet til livet, som leder oss mot en ny maksim: 'Ikke glem å leve.'
