Romulo Gallegos er mest kjent som Venezuelas første demokratisk valgte president, men i sitt hjemland er han like berømt som forfatter av en av Venezuelas litterære skatter, romanen 'Doña Bárbara'. Utgitt i 1929 og nesten glemt blant engelskspråklige lesere, representerer 'Doña Bárbara' et tidlig eksempel på magisk realisme, som banet vei for senere forfattere som Gabriel García Márquez og Mario Vargas Llosa. Romanen følger den episke kampen mellom to søskenbarn om en eiendom i Venezuela, samtidig som den undersøker konflikten mellom by og land, vold og intellegens samt det mannlige og det kvinnelige. Hovedpersonen, Doña Bárbara, er en vakker og mystisk kvinne som sies å være en heks, og som har en imponerende makt over menn. Når hennes søskenbarn, Santos Luzardo, vender tilbake til slettene for å gjenvinne sin eiendom og sitt storfe, må han motvillig konfrontere Doña Bárbara. Deres kamp utvikler seg til en kombinasjon av vold og forførelse, alt satt mot en dramatisk bakgrunn.
