Boken "Eating and Being" av Steven Shapin utforsker de komplekse forbindelsene mellom hva vi spiser, hvem vi er, og hvordan disse to aspektene påvirker hverandre. Den gir en historisk fremstilling av vesteuropæisk tenkning om mat, spising og vår egen identitet. I vår moderne oppfatning er matinntak ofte assosiert med helse og velvære, snarere enn med det moralsk gode. Dette har imidlertid ikke alltid vært tilfelle. I flere hundre år, fra antikken til midten av 1700-tallet, var dietetikk en viktig del av medisin, og fokuserte ikke bare på hvilke matvarer som var sunne, men også på hvordan folk burde organisere forskjellige aspekter av livet sitt, som søvn, mosjon og følelsesmessig velvære. Dietetikk skilte ikke mellom det medisinske og det moralske, og anerkjente ikke separasjonen mellom hva som er godt for deg og hva som faktisk er godt. Konseptet moderasjon ble ansett som både en dyd og veien til helse. Men i løpet av 1800-tallet begynte næringsvitenskap å erstatte dette tradisjonelle språkbruket, noe som har hatt betydelig innvirkning på hvordan vi forstår vår relasjon til mat i dag.
