I "Enlightenment Biopolitics" undersøker historikeren William Max Nelson opprinnelsen til biopolitikk gjennom en omfattende historisk tilnærming. Boken setter søkelyset på konteksten hvor biopolitisk tenkning oppsto og spredte seg i opplysningstiden. Nelson fremhever hvordan frigjøringsidealer eksisterte parallelt med grusomhetene knyttet til kolonialisme, slaveri og rasediskriminering. Disse motsetningene var ikke bare samtidige; de former også hverandre, hevder forfatteren. Gjennom arbeidet sitt fokuserer Nelson på opplysningstidens visjoner om eugenikk, inkludert forslag til programmer for selektiv avl, samt ulike former for straffeslaveri og tvilsomme biologiske argumenter om påstått underlegenhet hos visse grupper. Opplysningstiden, viser han, var preget av forsøk på å forme, kontrollere og 'organisere' både sinnene og kroppene til subjekter og borgere. Boken gir en dypere forståelse av hvordan biopolitikk ble født og utviklet seg gjennom historien.
